Hallingskarvet Nasjonalpark

Nasjonalparken (450 km2) domineres av selve Hallingskarvet. Platået ligger på vel 1800 moh, med Folarskardnuten på 1933 moh som høyeste topp.

Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år. Platået er 35 km langt og opp til 5 km på det bredeste. Det mest typiske landskapstrekket fra sørsiden er de bratte stupene 4-500 meter ned fra platået. Mot øst og vest flater terrenget mer ut. På nordsiden er det flere botner som er blitt gravd ut av botnbreer.

I hallene opp mot Skarvet er det mange steder et jordsmonn med fyllit og kalk. Her finnes en rik fjellflora, med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte, bakkesøte, fjellveronika, reinrose og issoleie. Reinen bruker beiteområdene både nord og sør for selve Hallingskarvet. Jerven har etablert seg nord for nasjonalparken og Hallingskarvet er ett av få steder i Sør-Norge der en kan treffe på fjellrev. I de bratte bergveggene er det gode vilkår for mange fuglearter; kongeørn og jaktfalk hekker her.

Nasjonalparken byr på mange flotte og allsidige turmuligheter. Lordemarsjen følger

Les mer informasjon om Hallingskarvet Nasjonalpark.